Antoine de Saint-Exupéry

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Antoine de Saint-Exupéry
11exupery-inline1-500.jpg
Fødd 29. juni 1900
Lyon
Død

31. juli 1944 (44 år)
île de Riou, Middelhavet

Yrke flygar, lyrikar, romanforfattar, sjølvbiograf, barnebokforfattar, essayist, skribent, journalist, illustratør, filosof, flymekaniker
Språk fransk
Sjanger roman, fortelling, spekulativ fiksjon, drama, dokumentar, dikt
Ektefelle Consuelo de Saint-Exupéry
Signatur Signatur
Antoine de Saint-Exupéry på Commons

Antoine de Saint-Exupéry[1] (29. juni 190031. juli 1944) var ein fransk aristokrat, forfattar og flygar. Han mottok fleire av Frankrikes fremste litterære prisar og fekk òg den amerikanske nasjonale bokprisen. han er best hugsa for sin lange novelle Den lillle prinsen (Le Petit Prince) der han særleg viser sin humanistiske filosofi.[2] Den populære barneboka Den lille prinsen, utgjeve med forfattarens eigne teikningar i 1943, verta òg lese, eller kanskje især, av vaksne. Boka har vorte omsett til ei lang rekkje språk, og kom på norsk i Inger Hagerups omsetjing i 1962. Fleire av bøkene er utgjeven posthumt.

Biografi[endre | endre wikiteksten]

Saint-Exupéry var ein vellukka kommersiell flygar før den andre verdskrigen, flaug luftpostrutene i Europa, Afrika og Sør-Amerika. Ved utbrotet av krigen gjekk han inn det franske flyvåpenet (Armée dei l'Air), flaug rekognoseringoppdrag fram til Frankrike gjekk med på våpenstillstand med Nazi-Tyskland i 1940.

Antoine de Saint-Exupéry

Etter å ha vorte demobilisert frå flyvåpenet, reiste han til USA for å bidra til å overtala den amerikanske regjeringa å gå til krig mot Nazi-Tyskland. Etter opphaldet på 27 månader i Nord-Amerika, der han skreiv tre av dei viktigaste verka sine, melde han seg inn i Force d' Aériennes Françaises Libres (FAFL), Det frie franske flyvåpenet i Nord-Afrika, skjønt han var langt over maksimalalderen for slike pilotar og med skrantande helse. Saint-Exupérys rekognoseringsfly, ein amerikansk F-5B-1-LO, forsvann over Middelhavet under eit alliert rekognoseringstokt den 31. juli 1944. Han vart truleg observert av ein tysk kompanisjef frå fjelltoppen Tête de Chien overfor Monaco. I år 2000 vart vrakrestane av flyet funne av dykkarar utanfor Marseille.

Før krigen hadde Saint-Exupéry vorte berømt i Frankrike som flyvar. Hans litterære verk, blant dem Den lille prinsen, omsett til over 250 språk og dialektar, fremja hans omdømme etter hans død til nasjonalhelt i Frankrike.[3][4] Han fekk ytterlegare ry med dei mange omsetjingane av sine andre tekster. Hans filosofiske memoarer Terre des homme vart namnet på ei betydeleg humanitær gruppe, og vart òg nytta for å skapa det sentrale temaet (Terre des homme Menneskets Verd) for den mest vellukka verdsutstillinga på 1900-talet, Expo 67 i Montréal i Canada.[5]

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

Spesialsamlinger og andre utgjevingar[endre | endre wikiteksten]

  • 1953: Œuvres : Courrier Sud – Vol de nuit – Terre des hommes – Pilote de guerre – Lettre à un otage – Le Petit Prince – Citadelle, fransk ISBN 2070105032
  • 1980: Cahiers Saint-Exupéry (№ 1), fransk ISBN 2070207102
  • 1981: Cahiers Saint-Exupéry (№ 2), fransk ISBN 2070258394
  • 1994: Œuvres complètes, Tome I : Textes de jeunesse. Romans et récits : L'Aviateur – Courrier Sud – Vol de nuit – Terre des hommes. Écrits de circonstance : Articles – Reportages – Préfaces. Écrits personnels : Carnets – Correspondance, fransk ISBN 2070113108
  • 1994: Œuvres complètes, Tome II : Écrits de guerre – Œuvres littéraires : Pilote de guerre, Le Petit Prince – Testament posthume : Citadelle – Écrits personnels : Correspondance privée – Appendice : Saint-Exupéry et le cinéma, fransk ISBN 2070113116
  • 1998: En røst fra århundrets samvittighet – utval av skriftene til Antoine de Saint-Exupéry, norsk ISBN 9788203178108
  • 1999: Cher Jean Renoir – filmprosjekt lest av Antoine de Saint-Exupéry i 1941, fransk ISBN 2070754618
  • 1999: Saint-Exupéry raconte Terre des hommes à Jean Renoir – filmprosjekt lese av Antoine de Saint-Exupéry i 1941 (CD)

Prisar (utval)[endre | endre wikiteksten]

  • 1931 – Prix Femina

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Fødselsattesten og andre offentlege franske dokument skriv namnet Antoine Jean-Baptiste Marie Roger de Saint Exupéry, utan bindestrek.
  2. «1939 Book Awards Given by Critics: Elgin Groseclose's 'Ararat' is Picked as Work Which Failed to Get Due Recognition», The New York Times, 14. februar 1940, s. 25. via ProQuest Historical Newspapers: The New York Times (1851–2007).
  3. Shattuck, Kathryn (3. april 2005): «A Prince Eternal», The New York Times.
  4. Mun-Delsalle, Y-Jean (mars 2011): «Guardians of the Future» Arkivert 2012-05-02 ved Wayback Machine. (PDF), The Peak Magazine, s. 63.
  5. Berton, Pierre (1967): The Last Good Year.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Chevrier, Pierre (psevdonym for Hélène (Nelly) dei Vogüé) (1950): Antoine de Saint-Exupéry. Montreal, Quebec, Canada: La librairie Gallimard dei Montréal.
  • Migeo, Marcel (1960): Saint-Exupéry. New York: McGraw-Hill.
  • Peyre, Henri (1967): French Novelists of Today. New York: Oxford UP.
  • Robinson, Joy D. Marie (1984): Antoine dei Saint Exupéry (Twayne's World Authors serie sin: French literature). Boston: Twayne Publishers, s. 120–142.
  • Rumbold, Richard & Stewart, Lady Margaret (1955): The Winged Life: A Portrait of Antoine de Saint-Exupéry, Poet and Airman. New York: D. McKay.
  • Smith, Maxwell A. (1956): Knight of the Air: The Life and Works of Antoine de Saint-Exupéry. New York: Pageant Press.